Tallene fra Arendalsuka: KI-bruken øker, tilliten svikter
Av Agnito ·
Arendalsuka 2026 åpnet med tall som viser at stadig flere bruker KI, mens tilliten ikke følger med i samme tempo. For en leder i SMB er ikke dette bare et politisk tema fra en debatt i Arendal. Det er en beskrivelse av noe som sannsynligvis allerede skjer i egen organisasjon. Her er hva spriket betyr, og hva som skal til for å bygge reell tillit rundt KI-bruken.
Innhold
Åpningsdebatten på Arendalsuka: bruken øker, tilliten henger etter
Arendalsuka 2026 åpnet mandag 10. august med et arrangement om kunstig intelligens i offentlig sektor. Der ble ferske tall fra undersøkelsen IT i praksis, som gjennomføres årlig av Digdir, KS og Rambøll, lagt fram og diskutert.
Budskapet var tydelig. KI-bruken i offentlig sektor øker raskt, mens tilliten blant innbyggerne ikke følger med i samme tempo. En stor andel befinner seg i en gråsone uten verken tillit eller mistillit til hvordan KI brukes, og skepsisen øker særlig når KI-bruk forutsetter bruk av personopplysninger.
Samme spenning ble tema for en egen debatt under Arendalsuka dagen etter, denne gangen med vekt på tillitsbasert styring og medbestemmelse for ansatte. At temaet dukker opp to ganger på én uke, sier noe om hvor mye det opptar både offentlig sektor og arbeidslivet for øvrig.
Hvorfor bruken øker mens tilliten svikter
Spriket handler ikke om at folk er negative til teknologien i seg selv. KI-verktøy er blitt lett tilgjengelige, og både ansatte og innbyggere tar dem i bruk på egen hånd, uavhengig av om virksomheten rundt dem har bestemt seg for hvordan verktøyene skal brukes.
Tilliten bygges på et annet grunnlag. Den handler om hvem som har kontroll på dataene, hvordan avgjørelser tas, og hvem som kan stilles til ansvar når noe går galt. Det er nettopp derfor skepsisen er størst når KI-bruk involverer personopplysninger, uten at det finnes en tydelig databehandleravtale i bunnen.
Samme mønster er dokumentert over tid. En studie fra Institutt for samfunnsforskning viser at andelen nordmenn som har prøvd KI økte fra 28 til 52 prosent mellom 2023 og 2025, mens andelen med stor eller nokså stor tillit til KI bare krøp fra 10 til 14 prosent i samme periode. Bekymringene handler særlig om politisk manipulasjon, økt makt til teknologiselskaper og svekket kritisk tenkning.
Bruk og tillit er med andre ord to forskjellige størrelser som utvikler seg i ulikt tempo. Det ene sier noe om hvor tilgjengelig teknologien er. Det andre sier noe om hvor godt den er forankret.
Regjeringens mål: 80 prosent skal ta KI i bruk
Regjeringens nasjonale digitaliseringsstrategi har satt som konkret mål at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ta i bruk KI. Målet handler om bruk, ikke om tillit.
Det er en forskjell verdt å merke seg. Et virkemiddel som får flere til å ta i bruk KI, løser ikke automatisk spørsmålet om hvor trygge de samme brukerne, ansatte eller innbyggerne, er på hvordan verktøyene faktisk brukes.
Hva spriket betyr for deg som leder
For en leder i SMB er dette ikke primært en beskrivelse av offentlig sektor. Det er en beskrivelse av noe som sannsynligvis allerede skjer i egen virksomhet. Ansatte tar i bruk KI-verktøy i det daglige arbeidet, ofte raskere enn ledelsen rekker å bygge en tydelig ramme rundt hvordan det skal brukes.
Spriket mellom bruk og tillit er derfor ikke bare et nasjonalt fenomen. Det er et varsel om at KI-bruken i egen organisasjon kan være mer utbredt, og mindre styrt, enn ledelsen tror. Uten en tydelig ai-strategi og forankring i ledergruppen er det lett å ende opp med KI-bruk som skjer i det stille, i stedet for KI-bruk som ledelsen faktisk kjenner seg trygg på.
Det praktiske spørsmålet blir dermed ikke om virksomheten skal bruke KI. Den gjør sannsynligvis allerede det, i en eller annen form. Spørsmålet er om ledelsen vet hvordan, og om det er bygget nok tillit rundt det til at bruken tåler å bli sett i kortene.
Slik bygger dere reell tillit til KI
Tillit bygges ikke ved å vente og se, og ikke ved å forby det som allerede skjer i det stille. Den bygges ved å gjøre KI-bruken synlig, forankret og driftssikker.
- Kartlegg hvilke KI-verktøy som faktisk er i bruk i organisasjonen i dag, ikke bare de som er offisielt godkjent.
- Sørg for at bruk som involverer personopplysninger er dekket av en databehandleravtale, og gjennomfør en DPIA der det er relevant.
- Forankre en enkel, praktisk ai-strategi i ledergruppen, ikke bare en IT-policy som ansatte aldri leser.
- Sett KI-løsninger i faktisk drift, med ansvar for sikkerhet og oppetid plassert like tydelig som for andre systemer.
Tre spor videre når bruken skal forankres
Skal KI-bruken inn i ordnede former, kommer regelverket fort inn i bildet. Artikkelen om hva KI-loven betyr for vanlige bedrifter går gjennom hva som gjelder for virksomheter som bruker KI uten å utvikle den selv.
Noen av pliktene gjelder allerede. Artikkelen om KI-forordningen fra 2. august forklarer hvilke som er i kraft, og hvem de treffer.
Og tillit forutsetter at bruken er bevisst valgt. Artikkelen om å finne riktige bruksområder for KI hjelper dere å se hvor KI gir verdi, og hvor den ikke gjør det.
Begynn med kartleggingen av hva som allerede er i bruk. Det er vanskelig å stå bak noe du ikke vet om.
Ofte stilte spørsmål
- Betyr dette at KI-bruk generelt er problematisk?
- Nei. Debatten på Arendalsuka handlet ikke om at KI-bruk er negativt, men om at bruk og tillit utvikler seg i ulikt tempo. Løsningen er ikke mindre bruk, men bedre forankring rundt bruken som allerede skjer.
- Hvordan vet jeg om KI-bruken i egen virksomhet er trygg?
- Start med å kartlegge hvilke verktøy som faktisk brukes i dag, ikke bare de som er offisielt godkjent. Deretter må bruk som involverer personopplysninger dekkes av riktig avtaleverk, og ansvaret for drift og sikkerhet må være like tydelig plassert som for andre systemer.
- Er dette bare relevant for offentlig sektor?
- Nei. Tallene som ble presentert gjelder offentlig sektor, men spriket mellom bruk og tillit går igjen i de fleste virksomheter der ansatte tar i bruk KI raskere enn ledelsen bygger en ramme rundt det.
- Hva er forskjellen på at KI er i bruk og at KI er i drift?
- Bruk betyr at noen benytter et verktøy, gjerne uformelt og uten forankring. Drift betyr at løsningen har et definert ansvar for sikkerhet, oppetid og videre utvikling, forankret i ledelsen. Det er forskjellen mellom noe som skjer i det stille og noe virksomheten faktisk står bak.
Agnito
Agnito er et norsk AI-fagselskap som bygger skreddersydde løsninger, agenter og automasjoner, og setter dem i drift. Fagstoffet lages med verktøyene vi selv har bygget, se hvordan på siden om metoden vår.
Kilder (5)
Utarbeidet med KI-støtte. Gjennomlest, faktasjekket og godkjent av et menneske i Agnito før publisering. Slik lager vi fagstoffet